VIDERESALG

Sak 1

En kvinne ved navn X er eier av 3 sammenhengende uker i den samme leiligheten i Anfi. En dag blir hun kontaktet av en mann ved navn Y, som forklarer at han fungerer som megler, og tilbyr henne 65 000 € for de 3 ukene.

Da kvinnen spør ham hvorfor han ikke kjøper direkte fra Anfi, svarer han at det ikke er mulig å kjøpe de 3 ukene i den samme leiligheten hvis han kjøper direkte fra Anfi. Som identitetsbevis sender mannen en kopi av sitt nasjonale identitetskort.

Kvinnen X gjennomfører 3 betalinger til mannen Y for administrasjonsutgifter: en på 10 000 €, en på 5000 € og til slutt en på 3000 €, altså totalt 18 000 €. Etter at pengene var betalt, hørte kvinnen aldri fra Y igjen.

I ettertid sjekket hun ID-kortet. Siden tyske ID-kort også oppgir eierens adresse, fant hun ut at Y ikke var den faktiske innehaveren av dette dokumentet. Den virkelige eieren forsto ikke hvordan noen kunne ha fått fatt i ID-kortet hans.

Sak 2

Kunden X ble kontaktet av en mann ved navn Z, som fortalte at han var i kontakt med en kjøper som var interessert i å kjøpe X sin uke på Anfi. Han fortalte videre at eiendommen først måtte registreres i eiendomsregisteret.

Kunden X ble informert om at prosedyren ville koste ca. 3240 €, og hvis kunden var enig og betalte dette beløpet, ville Z gjennomføre salget.

Etter at pengene var betalt, hørte kunden aldri fra Z igjen.

Sak 3

En mann ved navn A ble kontaktet av en person som fortalte at han var i kontakt med en kjøper som var interessert i kjøpe A sin uke. Men for å kunne gjennomføre salget måtte det først gjøres noen administrative prosedyrer overfor kommunen.

A mottok dokumentasjonen på faks. I ettertid viste han oss disse dokumentene. Til tross for at han snakket flytende spansk og var kjent med dokumentene fra kommunen, var han ikke i stand til å se forskjell på et ekte dokument og det falske dokumentet han hadde med.

Kunden betalte beløpet megleren hadde bedt om, og hørte aldri fra ham igjen.

Sak 4

Kundene ble kontaktet av en megler som fortalte dem at han var i kontakt med en kjøper som var interessert i uken deres, og som tilbød en god pris.

Kundene måtte reise ens ærend til Sør-Spania for å skrive under på kontraktene.

Da kundene kom til Spania, hadde kjøperen forsvunnet, og paret fikk i stedet et nytt tilbud om en timeshare-uke til en svært fristende pris.

Kundene var selvsagt ikke interessert.

Salget ble ikke gjennomført, og kundene måtte selv dekke utgiftene til fly og overnatting.

Nina Kåhlberg (kundeavdeling)

Sak 5

Innkrevingsavdelingen fikk en telefon fra et kvinnelig medlem som ville ha bekreftelse på betaling av vedlikehold og dessuten ville be om en gjestetillatelse for en venn som skulle bruke medlemmets juleuke på Anfi del Mar. Da vi informerte medlemmet om at hun ikke var registrert som eier av den aktuelle uken og leiligheten, ble hun helt lamslått. Medlemmet sa at uken nylig ble kjøpt privat gjennom en megler som annonserte en uke til en rimelig pris. Uken var allerede betalt (sammen med vedlikeholdskostnadene) for noen uker siden, for hun var overbevist om at overføringen til hennes navn hadde gått gjennom. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at eieren av den aktuelle uken var et svært fornøyd medlem som slett ikke hadde planer om å selge uken. Det kvinnelige medlemmet hadde tydeligvis blitt lurt. Noen dager senere kom medlemmet som hadde blitt utsatt for svindelen tilbake og fortalte at firmaet hun hadde vært i kontakt med, ikke lenger var i aktivitet, og at det var umulig å komme i kontakt med dem. Dessverre er ikke dette et isolert tilfelle. Tvert imot har jeg støtt på slike situasjoner flere ganger.

Sak 6

Vi får regelmessige telefoner fra medlemmer som har blitt kontaktet av meglerfirma som kommer med fristende tilbud om å kjøpe ukene deres. Noen av dem påstår at de har en potensiell kunde som er interessert i å kjøpe en uke til en fordelaktig pris, og for å gjennomføre kjøpet ber de medlemmet om å betale et såkalt administrasjonsgebyr på forskudd. Noen medlemmer har nevnt beløp på 1000 € eller mer i enkelte tilfeller. Etterpå bli de informert om at salget i sin helhet vil bli utført av firmaet, og at de vil få det avtalte beløpet i løpet av noen uker når de har oppgitt bankopplysningene sine. Et medlem kontaktet oss etter å ikke ha mottatt betalingen som ble lovet. Medlemmet ringte megleren, som sa at salget ikke var gjennomført og at kjøperen hadde valgt en annen uke. Megleren forsikret medlemmet om at de snart ville finne en ny kjøper, og at de ville ta kontakt når det ble aktuelt. Etter ca. åtte uker forsøkte medlemmet å kontakte dem igjen siden det ikke var noe nytt, men da var telefonlinjen koblet fra.

Karl Stones (innkrevingsavdelingen)

Sak 7

Kvinnen X har vært stolt eier av tre flytende uker på Anfi Emerald Club siden 2007, hvor hun ferierer hvert år. Disse ukene er knyttet til AVC-poeng, som er den enkleste måten for henne å kunne feriere på Anfi.

I begynnelsen av 2010 bestemte X seg for å ta et avbrekk og dra på ferie sør på Tenerife, hvor et selskap ved navn Y tok kontakt med henne og tilbød to uker på Anfi Beach Club for 12 000 britiske pund.

Tilbudet var veldig fristende, og siden X er veldig fornøyd med Anfi og bruker ukene sine på Anfi, sa hun ja til tilbudet for beløpet som var oppgitt, vel vitende om at hun aldri ville ha fått den prisen på de to ukene i en leilighet med to soverom hvis hun hadde kjøpt direkte fra Anfi.

X skrev under på kontrakten med selskapet Y, og gav dem en sjekk på 12 000 pund. Til gjengjeld fikk hun to fotokopier av et medlemsbevis for to uker på Anfi Beach Club. Medlemsbevisene virket helt legitime, men en annen persons navn var oppgitt som registrert eier øverst i dokumentet.

Meglerfirmaet sa at hun ikke trengte å bekymre seg. Om noen få dager skulle de kontakte henne for å overlevere medlemsbeviset med hennes navn.

Noen dager etter hjemkomsten hadde X fremdeles ikke fått noen telefon fra meglerfirmaet. Hun prøvde å ringe og sende e-post flere ganger for å finne ut når hun skulle få skjøtene for det nye kjøpet. Til tross for mange forsøk fikk hun aldri noe svar fra selskapet Y. Telefonlinjen var tydeligvis sagt opp, og ingen svarte på e-postmeldingene hennes.

Under et opphold på Anfi i august 2010 fortalte hun oss om saken og spurte om Anfi hadde fått bekreftelse på de to nye ukene hennes på ABC. Hun gav oss alle dokumentene, og vi fant straks ut at hun hadde skrevet under på en avtale med et svindlerfirma, og at hun hadde blitt offer for bedrageri.

Vi sendte all informasjonen til reiselivsorganisasjonen RDO, som dessverre kunne bekrefte at det dreide seg om et firma som drev med bedrageri innen videresalg av ferieuker. Firmaet hadde vært aktivt på Tenerife siden 2008, og aktiviteten gikk ut på å svindle til seg større pengebeløp fra kunder i bytte mot falske dokumenter.

Ukene på ABC som firmaet påsto at de solgte, tilhørte egentlig et ungt par som hadde fått økonomiske problemer og hadde bedt firmaet om hjelp.

Dette paret hadde forhåndsbetalt 1000 pund per uke mot lovnader om at de ville få en pen sum penger for ukene når de ble solgt.

Firmaet lurte til seg 2000 pund fra medlemmene som ville selge, og 12 000 pund fra medlemmene som var interessert i å kjøpe ukene. Firmaet forduftet med pengene fra begge parter, det ble ikke gjort noen overføring av medlemskap, og begge parter (både selger og kjøper) måtte bite i seg skuffelsen og akseptere at de hadde tapt en betydelig pengesum.

Etter flere ukers etterforskning og samtaler, bestemte RDO seg for å støtte begge partene i forsøket på å få tilbake pengene. Politiet klarte å lokalisere svindlerfirmaet, og stengte driften deres.

Pengene kom ikke til rette, men firmaet stengte, og personalet deres ble arrestert av politiet på Tenerife.

Anfi hjalp begge medlemmene med å få rede på hvilke muligheter de hadde, og finne den beste løsningen på situasjonen.

María Hidalgo (avdeling for kundestøtte)